Tradisjonelle styringsmetoder har lenge blitt kritisert for å være lite egnet til å styre virksomheter i dagens volatile verden. Som en følge har det blitt økt fokus på å få mer dynamikk inn i styringen. Dynamisk styring er imidlertid et relativt nytt fenomen. Denne utredningen har derfor utført en casestudie av et stort internasjonalt oljeselskap for å utforske hvordan en mer dynamisk styring kan skapes. For å belyse denne problemstillingen er to forskningsspørsmål definert: (1) Innenfor hvilke områder har den økonomiske styringen blitt mer dynamisk over tid? og (2) Hvilke fordeler og ulemper har økt dynamikk for styringspraksis? Dataene i utredningen har blitt samlet inn gjennom kvalitative intervju med ledere og controllere fra ulike enheter og nivå i case selskapet StatoilHydro. Teoretisk referanseramme for analysen er utviklingen og kritikken av tradisjonelle styringsmetoder. Simons rammeverk, ”Levers of control”, utgjør teoretisk perspektiv. Funnene indikerer at det er bruken av styringsverktøy og dynamikk i tenkemåte som er avgjørende for å skape en mer dynamisk styring. Innenfor områdene handlingsrom, strategi og målsetting, planlegging, ressursallokering, samt rapportering, oppfølging og evaluering er økt dynamikk mer et resultat av endret tenkesett og måten eksisterende styringsverktøy blir brukt på, og i mindre grad en følge av innføring av nye verktøy. Videre indikerer funnene at dynamikk ikke nødvendigvis er ønsket innenfor alle typer oppgaver i en organisasjon og på alle nivå. Graden av usikkerhet og variasjon tyder på å henge sammen med behovet for dynamikk. I tillegg kommer det fram at dynamikk ikke bare fører med seg fordeler, men at det også kan medføre ulemper og nye utfordringer for styringspraksis.
展开▼
