Digitale læremidler i design og håndverk – fagets mål i møte med ny teknologi: en studie av hvordan lærere og elever på videregående trinn 1 opplever bruken av et bloggverktøy som et bidrag til å nå de viktigste målsetningene i faget

摘要

For å minske gapet mellom elevenes fritidsmessige teknologibruk og den teknologibruken som skjer på skolen, fremmes gjerne betydningen av at skolen nærmer seg og utnytter den digitale kompetansen unge utvikler på uformelle arenaer. Et av flere nyere digitale læremidler hvor unges teknologibruk er forsøkt applisert, er Format Pro som hovedsakelig er rettet mot lærere og elever i felles programfag på videregående trinn 1 (Vg1) ved det yrkesfaglige utdanningsprogrammet design og håndverk i videregående opplæring (Media Farm, 2006). I Format Pro er slik teknologi forsøkt integrert i form av et bloggverktøy. Format Pro inngår i et pilotprosjekt innen læremiddelutvikling initiert og finansiert av Utdanningsdirektoratet, og er utviklet av en prosjektgruppe bestående av multimediafirmaet Media Farm, forlaget Gyldendal Undervisning og Høgskolen Stord/Haugesund (HSH). Som masterstudent i IKT i læring ved HSH får jeg mulighet til å knytte masteroppgaven til dette prosjektet, og følger utviklingen av Format Pro fra september 2006 frem til lansering medio september 2008.Hensikten i denne masteroppgaven er å studere hvordan lærere og elever i felles programfag på Vg1 design og håndverk opplever at bloggen i Format Pro eventuelt kan være et bidrag til å nå de viktigste målsetningene i faget. For å kunne se dette fra deltakernes perspektiv, er formålet også å få tak i hvordan lærerne og elevene ser på fagets viktigste målsetninger. Dette danner basis for følgende todelte problemstilling:1. Hvordan formulerer lærere og elever i design og håndverk de viktigste målsetningene i faget?2. Hvordan opplever lærere og elever i design og håndverk bloggverktøyet integrert i det digitale læremiddelet Format Pro som et bidrag til å nå de viktigste målsetningene i faget?For å finne svar på problemstillingen velges en vitenskapsteoretisk tilnærming hvor jeg får en etnografisk orientert studie som også er inspirert av en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming. Videre velges en kvalitativ fremgangsmåte. Hovedutvalget i studien er tre lærere og elever i to basisgrupper på Vg1 design og håndverk ved én skole. Disse tester bloggen i fire-fem uker i april og mai 2008. I innsamlingen av data brukes fortrinnsvis intervju, og i noen grad feltnotater fra observasjoner og uformelle samtaler og dokumentanalyse av blant annet lærernes og elevenes aktivitet i bloggen.For å få tak i rikere data i forbindelse med problemstillingens første spørsmål, intervjues også to faglærere i kunst og håndverk på høgskolenivå.Før testingen demonstrerer jeg Format Pro for lærerne i hovedutvalget, og i den forbindelse kommer de med tre sterke innvendinger. De reagerer på at alt som legges inn i bloggen automatisk blir åpent på Internett, at ikke læreren kan gi eleven privat skriftlig vurdering og tilbakemelding og at ikke kompetansemålene er med. Dette bidrar til at produktutviklerne endrer læremiddelet noe, slik at det innen teststart er mulig å publisere på fire nivåer og synliggjøre kompetansemål fra læreplanen i oppgaver. Disse spenningene mellom produktutviklerne og lærerne i forperioden kan sies å utfordre eksisterende praksis ved skolen, som fortrinnsvis er individuell og lukket. Dette bidrar til at jeg underveis i studien finner det relevant også å ta med noe data fra dokumentanalyse hovedsakelig av min kommunikasjon med produktutviklerne og innbyrdes kommunikasjon i prosjektgruppen, fra en periode før og under testingen. Videre velger jeg ut fra dette i forbindelse med lærernes og elevenes opplevelser med bloggen, å avgrense fokus til temaene åpenhet, vurdering og tilbakemelding og tilknytning til læreplanen. For å kunne gå i dybden velger jeg i analysen å avgrense fokus til det som synes å være den mest interessante tendensen innen hvert av disse temaene. Dette gjelder også for analysen av deltakernes syn på målene i faget.Analysen av dataene gjøres opp mot studiens teoretiske rammeverk, som er sentrert rundt et sosiokulturelt perspektiv på IKT og læring, et perspektiv på teknologi og IKT-innføring og et fagdidaktisk perspektiv på design og håndverk.Funnene synes å vise blant annet at lærerne og elevene i sine formuleringer av de viktigste målsetningene i faget, fokuserer på målene på ulike nivåer. Lærernes og elevenes opplevelser av bloggen i Format Pro som et bidrag til å nå de viktigste målsetningene i faget synes å variere. Det ser ikke ut til at lærerne og elevene nødvendigvis automatisk tar en tilnærming til bloggen hvor dens potensial for en ny kollektiv og åpen praksis kan utnyttes. Videre kan det se ut til at lærernes og elevenes opplevelser av bloggen kan forstås ut fra ulike rammefaktorer i det eksisterende læringsmiljøet, deriblant hvordan deltakerne vektlegger fagets mål og forskjeller mellom deltakernes synspunkter i den forbindelse. Studiens kvalitative preg gjør at funnene ikke kan generaliseres, men må tolkes i lys av konteksten for denne studien.