Oppfinneres kår i Norge : 'Hvordan oppleves det å være selvstendig oppfinner i Norge i dag?'

摘要

Oppgaven tar for seg de selvstendige oppfinnernes kår i dagens innovasjonspolitiske Norge, og er ment som en start på å kartlegge hvorvidt selvstendige oppfinnere i Norge opplever at de norske virkemidlene fungerer etter hensikten, i tråd med de politiske føringer og mandater som ligger til grunn for en fortsatt innovasjonssatsing i Norge.Ved å ta et blikk på den historiske måten industri og innovasjon har blitt gjort på i Norge og ved å sammenlikne innovasjonspolitikken mellom de ulike landene rettes søkelyset mot en liten del av Norges kreative klasse: (selvstendige) oppfinnerne.Oppgaven beskriver hvordan de ulike kreative næringene, som sammen med industrien danner grunnlag for et lands innovasjonsmuligheter, er definert og tatt hånd om i Norge og hvordan selvstendige oppfinnere, som del av den kreative klassen, opplever sine skapermuligheter.Oppgaven tar også for seg spørsmålet vedrørende hvorvidt en satsing på akademia er den beste, eller eneste, veien man bør gå for å komme opp med nyvinninger i dagens innovasjonspolitiske Norge.Ved å intervjue syv selvstendige oppfinnere på Østlandet forsøkte forskeren å avdekke hvordan det oppleves å være selvstendig oppfinner i Norge i dag. En av informantene trakk seg og undersøkelsen og analysen er basert på de resterende seks informantene.Blant de viktigste funnene er den store misnøyen med det norske virkemiddelapparatet, og som en konsekvens, den selvstendige oppfinnerens manglende tillit til den norske innovasjonsstrategien. Den selvstendige oppfinnernes dårlige status i samfunnet bidrar også til å gjøre det vanskelig å være selvstendig oppfinner, og risikoen for tyveri er så stor at det oppleves som et meget seriøst og omfattende problem.Oppgaven har vist at virkemiddelapparatet ikke fungerer etter hensikten, samt at det forekommer sløsing av ressurser på prosjekter som feilaktig kalles innovasjon, særlig i distriktene.