Samarbeid i roro-nærskipsfart : en studie av vertikalt og horisontalt samarbeid som virkemiddel for flytting av trafikk fra vei til sjø

摘要

Denne masterutredningen handler om roro-nærskipsfart mellom Norge og utlandet.Nærskipsfarten taper terreng i forhold til vei, og én av tiltakene som fra mange hold foreslåsbør gjøres for å stanse denne trenden er at rederiene blir mer samarbeidsorienterte. I denneoppgaven belyses og kombineres derfor temaene strategiske allianser, logistikk og roronærskipsfart. Målet er å undersøke om økt bruk av samarbeid – vertikalt eller horisontalt –kan bedre roro-rederienes konkurranseevne. Begrepene presenteres og problematikken rundtog særegenhetene ved roro-nærskipsfarten diskuteres. Effektiv logistikk presenteres, og detvises hvordan koordinering og integrering av forsyningskjeder kan redusere ineffektiviteter,og at dette rettferdiggjør tredjepartslogistikkselskapenes eksistens.Gjennom intervjuer med roro-bransjen belyses erfaringer med, holdninger til, og muligheterfor samarbeid. Også rederienes egne meninger om bransjens utfordringer utforskes.Det avdekkes at rederiene er villige til å samarbeide horisontalt med andre rederier dersom deikke møter disse i svært hard daglig konkurranse. De hevder at deres aller viktigste konkurrenter veitransport, og at det i mange tilfeller er bedre å henvise kunder til andre rederier enn tilveien dersom deres egne ruter, tider eller priser ikke passer kunden. Videre framheverrederiene at samarbeid er viktig når det kommer til å dele viktige og kostbare ressurser, foreksempel i havnene. Bransjen er enig i at det bør legges til rette for få, men svært effektivehavner.Med vertikale bindinger havner roro-rederiene i et dilemma ved at de ved å danne samarbeidmed noen veitransportører, kan ende opp med å miste andre kunder som misliker at rederietknytter seg til noen av deres konkurrenter. Rederiene understreker derfor atkonkurransenøytralitet er viktig. Likevel har to av fem selskaper utviklettredjepartslogistikktjenester. Inntrykket er at den eneste måten dette kan fungere på er ved atrederiene gir en troverdig garanti for at de ikke for-fordeler eget logistikkselskap, ogutredningen konkluderer med at de best gjør dette ved å skille ut slike selskaper i separateenheter. Rederiet kan dermed forbli nokså nøytralt og arbeide med å forbedre selvesjøtransporttjenestene.Videre oppfordres roro-rederiene til å fortsette å tilpasse seg samordningstiltak iverksatt avEU og norske myndigheter. Slik kan rederiene i større grad dele ressurser og bidra til mereffektive havner og gi myndighetene gode grunner til å forbedre stamveiene til og fra havnene.