Empathy and Aesthetics: Edvard Munch and the Paradox of Pictorial Thinking

摘要

Artikkelen unders?ker forholdet mellom empati og estetikk fra et tosidig perspektiv. F?rst diskuterer jeg et maleri av Edvard Munch, Gr?tende akt (1913–14), i lys av 1800-tallets teorier om estetisk empati, prim?rt slik de er formulert av Theodor Lipps og Robert Vischer. Dernest vender jeg om p? synspunktet for slik ? diskutere empati og estetikk i lys av det jeg kaller Munchs maleriers paradoksale billedtenkning. I motsetning til 1800-tallets teorier om estetisk empati, som jeg argumenterer forutsetter en tydelig adskillelse mellom subjektivitet (innvendighet) og objektivitet (utvendighet), hevder jeg at Munchs malerier artikulerer hvordan v?r v?rem?tes affektive dimensjon ikke er noe privat og innvendig, men noe vi deler forut for subjekt-objektskillet.